Ane Ramm er selv adoptert og gir i boken en subjektiv betraktning av utenlandsadopsjon. Hun er midtveis i livet. Hun fokuserer vel så mye på mulighetene som på problemene. Hun mener at det å være utenlandsadoptert ikke nødvendigvis er ensbetydende med å ha flere utfordringer enn andre. I boken reflekterer hun rundt sentrale og universelle spørsmål i den utenlandsadoptertes liv, og normaliserer på den måten synet på den adopterte.
