Denne romanen er en oppvekstskildring, et ironisk epos som ømt bryter ned hellige verdier: barndom, morsrollen, revolusjon, og til og med poesi. Vi møter vidunderbarnet og poeten Jaromil og hans mor. Morenns ærgjerrighet føgler Jaromil fra vuggen til dødsleiet. Hun vil absolutt gjøre sønnen til dikter. Han er samtidig en sann poet, en slags Rimbaud fanget av den kommunistiske revolusjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.
